Grunne småvann og innsjøer
Vann helt ned til seks meters dybde regnes som våtmark. Plantene som vokser i grunne småvann og innsjøer gir skjul for fiskeyngel og andre dyr.
Dammer og tjern
Næringsrike dammer og tjern særpreges av et stort mangfold av plante- og dyrearter. Verdifulle dammer og tjern er gått tapt på grunn av drenering, utfylling, nedbygging og oppdyrking.
Sumpområder
Sumpområder finner vi i både ferskvann, brakkvann og saltvann. Her er det tett vegetasjon, og plantene er tilpasset et liv med røttene i vann. Sumpplantene har luftvev i stengel, jordstengel og røttene. Luftvevet frakter luft til de delene som står i vann.
Myr
Det finnes mange typer myr; noen med lite vann, og noen med mer. Noen med lite næring, og noen med mer. Myrplantene har ulike krav til voksested. Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til hvor mye det regner, eller kommer til vann fra andre kilder.
Delta-områder
Et delta dannes av avsetning av sand og slam hvor en elv munner ut i en innsjø eller i havet. Ved elvedelta ut i sjø dannes det en overgangssone mellom fersk- og saltvann. Dette er særlig rike og produktive økosystemer.
Grunne bukter og viker
Langs kysten er det også våtmark. Ålegressenger og tareskog er viktige oppvekstområder for flere arter av muslinger, krepsdyr, fiskeyngel og andefugl.
Ramsarkonvensjonen
Ramsarkonvensjonen fra 1971 kom i stand for å sikre rasteplasser for fugler på trekk til og fra vinteroverlevelsesområder i varmere strøk. Den første gruppen som skrev under bestod av 18 land. Norge skrev under i 1974, før konvensjonen trådte i kraft desember 1975. Avtalen er, kort fortalt, en internasjonal avtale om bevaring og ikke-ødeleggende bruk av verdifulle våtmarksområder. De land som undertegner og slutter seg til konvensjonen forplikter seg til å verne sine våtmarker. Disse områdene skal først og fremst utgjøre internasjonalt viktige naturområder. Norge har hittil vernet 63 områder i medhold av konvensjonen.
Ettersom verden har ervervet seg mer og mer kunnskap om økosystemer ser vi vern av våtmark i et videre perspektiv i dag. Vi har nå kunnskap om hvordan våtmarkene tar vare på jordas ferskvann og hvordan disse renser vannet. Viktigheten av våtmark har blitt større og større. I 2006 beskrev Miljødirektoratet hvordan Norge hadde store utfordringer med å oppfylle kravene som er beskrevet i Ramsarkonvensjonen. Det ble satt igang en større offensiv for å øke både kunnskapen om og erkjennelsen av hvor viktig våtmarker er for naturen rundt oss.
Etableringen av besøkssentre var en viktig del av dette arbeidet og seint i 2012 ble de første fem sentrene autorisert som nasjonale besøkssentre for våtmark. Gjennom disse skal befolkningen få innblikk i det enorme biologiske mangfoldet vi finner i våre våtmarker, og hvordan og hvorfor vi tar vare på våtmarkene.
